Bakgrunn
Barn vokser opp og inn i samfunnet. Samfunnet er i stadig forandring og ting er ikke som de var da deres foreldre vokste opp. Dette skaper en viss uro i den voksne del av befolkningen og foreldre i den kommersielle oppveksten føler seg presset fra flere hold. Reklamen roper kjøp og presenterer pene, flinke, populære og velkledde barn og markedet oversvømmes av nyttige og kompetansegivende forbruksvarer som foreldre anbefales å kjøpe for å få flinke barn. Samtidig ropes det et varsku om kommersielt press, kjøpepress, utestegning, anoreksi, kroppsfiksering som også inngår i den moderne kommersielle oppveksten.
Barn og unges forbruk har økt, og de har blitt forbrukere tidligere og i langt større omfang enn for bare noen tiår tilbake. Økonomiske lønnsomhetsbetraktninger dominerer på nye områder, og oppveksten har fått en prislapp festet til seg. Denne prislappen er festet til tradisjonelle forbruksvarer som klær og sportsutstyr så vel som til opplevelser/turer og til kompetansegivende gjenstander.
Hva betyr det å være barn og foreldre i dagens oppvekst? Hvilken plass har forbruksvarer her, og hvilke konsekvenser har den kommersialiserte oppveksten for foreldre og barn? Hvilke holdninger og verdier er det som utvikles? En viktig premissleverandør for ulike holdninger når det gjelder det kommersielle er markedsføring og mediene.
Medieoppveksten
Barn og unge har blitt attraktive forbrukere og det har vært en økende markedsføring mot barn og unge i mange kanaler. Mediesektoren er preget av rask utvikling. Den ekspanderer i tid så vel som i nye medier. Dette gjelder både trykte medier, men kanskje særlig de elektroniske. Medieoppveksten innbefatter reklame. Reklame har tradisjonelt vært sendt gjennom et medium hvor den har vært klart avgrenset og enkel å oppfatte. Den kommersielle utviklingen har ført til en rekke nye former for salgsfremmende tiltak som henvender seg til forbrukerne på nye og ukjente måter. Ofte måter som er vanskelig å se som reklame. Vi snakker om åpen og skjult reklame eller markedsføring. Dette er særlig aktuelt i forbindlese med elektroniske medier.
Det er to grunnleggende perspektiver på barn og unge og deres forhold til reklamen, på den ene siden den kritiske som bygger på en antakelse om at reklamen har makt over forbrukerne. Den påvirker, og da negativt, og særlig barn er lett påvirkelige. Det andre perspektivet, det fortolkende, bygger på en antakelse om at barn ikke er passive mottakere, men selekterer og bearbeider reklamen aktivt, og bruker den aktivt i sine livsprosjekter og som et ledd i sin identitetsdannelse.
Identitet og sosial tilhørighet igjennom forbruksvarer
Verden har endret seg og det er større vekt på individualitet og personlig kompetanse. Man er ikke lenger bundet av bånd og tradisjoner, men må skape seg selv. I denne prosessen legges det stor vekt på forbruksvarer som ofte inngår i hele identitetspakker. I dette identitetsarbeidet er etablerte symboler som mange forbruksvarer er, gode å lene seg mot. Mange unge ønsker å gjøre og ha det som alle andre fordi det gir trygghet og sikrer ens sosiale tilhørighet.
Problemstillinger
Hvordan forholder man seg til den kommersielle oppveksten i de ulike nordiske land?
Hva er den generelle oppfatningen om den kommersielle oppveksten, og hvordan ser den kommersielle oppveksten ut fra et foreldreperspektiv? Hva er positivt og hva er negativt? Finner vi ulike holdninger og ulik atferd, og hva varierer forskjellene med? Hva gjør foreldre for å lære barn om forbruk og er det forskjeller mellom kommersielle foreldre og ikke-kommersielle foreldre i deres holdninger og atferd?
Hvem har ansvar i den kommersielle oppveksten?
Vi forutsetter at barns oppvekst og fremtid skal være god og spør videre folk generelt og foreldre spesielt om hvor de mener at ansvaret for en god oppvekt skal legges. Videre om det legges samme sted i de ulike nordiske land? Det er også av interesse å se i hvilken grad foreldre mener at de har ansvar, og hva de faktisk gjør.
Hvordan ser vi på barn, oppvekst og reguleringer i de nordiske land?
Hvordan man oppfatter barn og unge har konsekvenser for hvordan folk generelt og foreldre spesielt legger ansvaret. Skal de beskyttes eller skal de selv prøve og feile? Varierer dette i de nordiske land, og varierer dette med ulike kjennetegn ved barnet eller foreldrene slik som kjønn, alder og økonomi. | 
