Det finnes en sterk norm om at man ikke skal dømme etter utseende. Samtidig øker fokuset på hvordan kroppen ser ut og markedet for produkter og tjenester som argumenterer for økt helse, velvære og skjønnhet. Det er mye som tyder på at utseendes betydning som motivasjonsfaktor for fysisk aktivitet, dietter og lignende, og for den måten vi forstår oss selv og bedømmer hverandre er økende. For å nå frem med målrettet helseopplysning er det derfor viktig å klargjøre forholdt mellom helse og utseende. Den viktigste hypotesen er at utseende betyr mer for helserelaterte valg enn det som sies direkte. Vi vil studere hvordan utseende implisitt brukes som motivasjonsfaktor og mål i helseopplysning, markedsføring, reklame og i hvordan utseende brukes i bedømning av andre mennsker.
Prosjektgruppen er tverrfaglig og har tidligere erfaringer med studier av forbruk, klær, mat, bevegelse og kropp, både i Norge og Sverige. Prosjektet har en teoretisk forankring i det fenomenologiske og konstruktivistiske synet på kroppen og kroppsrelatert forbruk. Prosjektet har to moduler med underområdene:
1. Skjønnhet og helse (Skjønn ungdom, Kjønn og skjønnhet, Veier til skjønnhet)
2. Det dømmende blikk (Kledd for trening, Kroppen som objekt og subjekt, Erfaringen av andres blikk)
Elleve studier skal gjennomføres; noen med nytt empirisk materiale (intervjuer med menn og kvinner, diskursanalyse av magasiner, deltakende observasjon og innholdsanalyse av spa)
og noen med ny bruk av eksisterende prosjekter ved de tre deltakende institusjonene (SIFO, CFK, UIO (Institutt for sykepleievitenskap og helsefag).
Vi planlegger publikasjoner på tvers av institusjoner, fagtradisjoner og temaer. |
