|
Standardbudsjett for forbruksutgifter
• Om budsjettet
• Dette bør du merke deg
• Kriterier og forutsetninger
• Utfyllende om budsjettet
• Standardbudsjett 2009
Om budsjettet
Standardbudsjettet viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler o.l. og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr o.l.
Et rimelig forbruksnivå
Standardbudsjettet viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå for det aktuelle husholdet. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Det oppfyller kravene til vanlige helse- og ernæringsstandarder og gjør det mulig for husholdets personer å delta i de mest vanlige fritidsaktivitetene på en fullverdig måte.
Budsjettet er ett eksempel
Utgangspunktet for budsjettet er en detaljert oversikt over varer og tjenester som blir gjenstand for prismålinger. Det er ett eksempel på hva fagfolk innen de ulike forbruksområdene mener inngår i et rimelig forbruk. Varene som ligger til grunn for beregningene, holder et alminnelig, bra kvalitetsnivå. Det er lagt vekt på god holdbarhet, enkel utførelse og funksjonalitet. I de tilfeller der det er nødvendig, er sikkerhetsaspektet også vurdert.
Budsjettet er et langtidsbudsjett
Standardbudsjettet er et budsjett for hushold som allerede lever på et rimelig nivå, det er et suppleringsbudsjett. Det blir kalt et langtidsbudsjett fordi det er beregnet at en skal sette til side penger hver måned for å ha råd til å foreta sjeldnere innkjøp av dyre og varige forbruksgjenstander. Når kjøleskapet, komfyren, vaskemaskinen e.l. går i stykker, skal en ha penger til reparasjoner eller til å kjøpe nytt, uten at dette går ut over forbruket på de øvrige områdene.
Budsjettet er et familiebudsjett
Standardbudsjettet er et familiebudsjett. Det er derfor vanskelig å bruke budsjettet til å beregne spesifikke kostnader ved å ha barn i husholdet. Det er selvsagt mulig å bruke de enkelte budsjettpostene til å anslå f.eks. hvor mye en 10-åring spiser og drikker for i måneden, men summen av alle postene viser nødvendigvis ikke hvor mye det koster å ha barn i et hushold. Utgifter til skolegang, ferie og spesialisert fritidsbruk, feiring av fødselsdager og andre begivenheter, gaver m.m. er ikke tatt med. Budsjettet tar heller ikke hensyn til den livsfase de voksne befinner seg i, noe som også har følger for hva det koster å ha barn.
Dette bør du merke deg
Før du tar budsjettet i bruk bør du ha lest Kriterier og forutsetninger og Utfyllende om de enkelte forbruksområdene, som du finner lenger ned i teksten.
Individspesifikke forbruksområder omfatter varer og tjenester som er knyttet til enkeltindividenes forbruk, og utgiftene varierer med husholdsmedlemmenes alder og kjønn.
I det husholdsspesifikke forbruket inngår varer og tjenester som kan benyttes av flere personer. Eksempler på dette er møbler, kjøkkenutstyr, telefon og aviser. Derfor er disse kostnadene relativt sett høye for enpersonshushold, mens de øker med bare mindre beløp med økende antall personer.
Barnekostnader
SIFO anbefaler at budsjettet ikke brukes til å beregne hva det koster å ha barn. Budsjettet er bare egnet til å beregne de totale kostnadene for hushold der det er minst én voksen person. Dermed får man et uttrykk for husholdets forbruksutgifter og ikke utgifter for enkeltpersoner.
Suppleringsbudsjett
Standardbudsjettet er beregnet på hushold som allerede har et rimelig forbruksnivå, og passer ikke for folk i etableringsfasen.
"Stordriftseffekt"
I Standardbudsjettet blir det beregnet en såkalt stordriftseffekt, som kommer til uttrykk ved at de fleste individspesifikke utgiftene reduseres med 20 % i hushold med flere enn tre personer. I hushold med bare én voksen beregnes stordriftseffekt først fra 5-personers hushold. Det forutsettes altså at hushold av en viss størrelse utnytter en del av de mulighetene som faktisk finnes til å redusere utgiftene ved at f.eks. klær og fritidsutstyr arves mellom søsken, at mat og hygieneartikler kjøpes inn i større forpakninger, tilbud utnyttes og egeninnsatsen øker når det gjelder å anskaffe råvarer eller tilberede mat.
Kriterier og forutsetninger
Standardbudsjettet skal i hovedsak dekke
• daglige, løpende utgifter og mer sjeldne utgifter
• et rimelig forbruksnivå som skal gi mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter
• et vareutvalg knyttet til vanlige funksjoner i et hushold
• innkjøp av alle varer "over disk".
Budsjettet bygger ikke på utstrakt bruk av tilbud og salgsvarer. Standardbudsjettet omfatter ikke utgifter til
• bolig, strøm og andre boutgifter, (som f.eks. vedlikehold)
• tobakk og alkohol
• videregående skolegang
• helsetjenester
• kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser
• feriereiser
• feiring av begivenheter, gaver
• uteliv
Standardbudsjett 2009
Det som kjennetegner årets budsjett i forhold til fjorårets er at utgifter til mat og drikke er blitt merkbart høyere, mens det bare er mindre endringer for de øvrige forbruksområdene. Budsjettposten Reisekostnader (fleksibelt månedskort i Oslo) er lavere enn i fjor og barnehagesatsene er uforandret.
Standardbudsjettets endring fra ett år til et annet følger ikke helt endringene i den generelle konsumprisindeksen. Det beror på at flere "tunge" poster i konsumprisindeksen, som for eksempel bolig, strøm og ferie, ikke er med i budsjettet.
Årets budsjettbeløp er i hovedsak resultat av en indeksjustering (delindeks for de enkelte forbruksområdene) pr. 15. februar 2009, med utgangspunkt i beregninger basert på prismålinger gjennomført høsten 2005. Unntak fra dette er beløpene for Klær & sko, som er justert i forhold til beregninger fra 2002, samt Mat & drikke som er basert på prismålinger og beregninger gjort i forbindelse med etablering av ny matkurv i 2007. Budsjettpostene Reisekostnader og Barnehageutgifter utgjøres av gjeldende takster pr 1. mars i år, og Bilkostnader er basert på data pr. januar 2009 fra Opplysningsrådet for Veitrafikken
AS. |
