|
Standardbudsjett for forbruksutgifter
• Om budsjettet
• Dette bør du merke deg
• Kriterier og forutsetninger
• Utfyllende om budsjettet
• Standardbudsjett 2010
Om budsjettet
Standardbudsjettet viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler o.l. og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr o.l.
Et rimelig forbruksnivå
Standardbudsjettet viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå for det aktuelle husholdet. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Det oppfyller kravene til vanlige helse- og ernæringsstandarder og gjør det mulig for husholdets personer å delta i de mest vanlige fritidsaktivitetene på en fullverdig måte.
Budsjettet er ett eksempel
Utgangspunktet for budsjettet er en detaljert oversikt over varer og tjenester som blir gjenstand for prismålinger. Det er ett eksempel på hva fagfolk innen de ulike forbruksområdene mener inngår i et rimelig forbruk. Varene som ligger til grunn for beregningene, holder et alminnelig, bra kvalitetsnivå. Det er lagt vekt på god holdbarhet, enkel utførelse og funksjonalitet. I de tilfeller der det er nødvendig, er sikkerhetsaspektet også vurdert.
Budsjettet er et langtidsbudsjett
Standardbudsjettet er et budsjett for hushold som allerede lever på et rimelig nivå, det er et suppleringsbudsjett. Det blir kalt et langtidsbudsjett fordi det er beregnet at en skal sette til side penger hver måned for å ha råd til å foreta sjeldnere innkjøp av dyre og varige forbruksgjenstander. Når kjøleskapet, komfyren, vaskemaskinen e.l. går i stykker, skal en ha penger til reparasjoner eller til å kjøpe nytt, uten at dette går ut over forbruket på de øvrige områdene.
Budsjettet er et familiebudsjett
Standardbudsjettet er et familiebudsjett. Det er derfor vanskelig å bruke budsjettet til å beregne spesifikke kostnader ved å ha barn i husholdet. Det er selvsagt mulig å bruke de enkelte budsjettpostene til å anslå f.eks. hvor mye en 10-åring spiser og drikker for i måneden, men summen av alle postene viser nødvendigvis ikke hvor mye det koster å ha barn i et hushold. Utgifter til skolegang, ferie og spesialisert fritidsbruk, feiring av fødselsdager og andre begivenheter, gaver m.m. er ikke tatt med. Budsjettet tar heller ikke hensyn til den livsfase de voksne befinner seg i, noe som også har følger for hva det koster å ha barn.
Dette bør du merke deg
Før du tar budsjettet i bruk bør du ha lest Kriterier og forutsetninger og Utfyllende om de enkelte forbruksområdene, som du finner lenger ned i teksten.
Individspesifikke forbruksområder omfatter varer og tjenester som er knyttet til enkeltindividenes forbruk, og utgiftene varierer med husholdsmedlemmenes alder og kjønn.
I det husholdsspesifikke forbruket inngår varer og tjenester som kan benyttes av flere personer. Eksempler på dette er møbler, kjøkkenutstyr, telefon og aviser. Derfor er disse kostnadene relativt sett høye for enpersonshushold, mens de øker med bare mindre beløp med økende antall personer.
Barnekostnader
SIFO anbefaler at budsjettet ikke brukes til å beregne hva det koster å ha barn. Budsjettet er bare egnet til å beregne de totale kostnadene for hushold der det er minst én voksen person. Dermed får man et uttrykk for husholdets forbruksutgifter og ikke utgifter for enkeltpersoner.
Suppleringsbudsjett
Standardbudsjettet er beregnet på hushold som allerede har et rimelig forbruksnivå, og passer ikke for folk i etableringsfasen.
"Stordriftseffekt"
I Standardbudsjettet blir det beregnet en såkalt stordriftseffekt som kommer til uttrykk ved at de fleste individspesifikke utgiftene reduseres med 20 % i hushold med flere enn tre personer. I hushold med bare én voksen beregnes stordriftseffekt først fra 5-personers hushold. Det forutsettes altså at hushold av en viss størrelse utnytter en del av de mulighetene som faktisk finnes til å redusere utgiftene ved at f.eks. klær og fritidsutstyr arves mellom søsken, at mat og hygieneartikler kjøpes inn i større forpakninger, tilbud utnyttes og egeninnsatsen øker når det gjelder å anskaffe råvarer eller tilberede mat.
Kriterier og forutsetninger
Standardbudsjettet skal i hovedsak dekke
• daglige, løpende utgifter og mer sjeldne utgifter
• et rimelig forbruksnivå som skal gi mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter
• et vareutvalg knyttet til vanlige funksjoner i et hushold
• innkjøp av alle varer "over disk".
Budsjettet bygger ikke på utstrakt bruk av tilbud og salgsvarer. Standardbudsjettet omfatter ikke utgifter til
• bolig, strøm og andre boutgifter, (som f.eks. vedlikehold)
• tobakk og alkohol
• videregående skolegang
• helsetjenester
• kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser
• feriereiser
• feiring av begivenheter, gaver
• uteliv
Standardbudsjettet 2010
Høsten 2009 ble det gjennomført nye prisregistreringer av hele varegrunnlaget i Standardbudsjettet. Det er fire år siden forrige gang. Ved hver nye prismåling skjer det noen endringer i Standardbudsjettet som kan gi til dels merkbare utslag i enkelte budsjettposter. Det beror blant annet på at vareutvalget i de forretningene vi gjør målinger endres i stadig raskere takt, og vi må finne nye varer til erstatning for de gamle. I tillegg blir enkelte nye varer lagt inn i beregningsgrunnlaget når undersøkelser viser at gjenstanden inngår i befolkningens standardforbruk. Ved prismålingen høsten 2009 er det særlig budsjettposten Klær & sko som skiller seg fra foregående år.
Årets Standardbudsjett er i hovedsak et resultat av en indeksjustering (delindeks for de enkelte forbruksområdene) pr. 15. februar 2010, med utgangspunkt i prisene som ble innhentet ved prismålingen høsten 2009. Budsjettpostene Reisekostnader og Barnehageutgifter utgjøres av gjeldende takster pr. 1. februar i år, og Bilkostnader er basert på data pr. januar 2010 fra Opplysningsrådet for Veitrafikken AS.
|
