SIFO-surveyen er et redskap for å overvåke forbrukernes situasjon og praksis på fire hovedområder; forbrukerøkonomi, forbrukerkompetanse, forbrukets betydning og forbrukermakt. Datamaterialet skal tilrettelegges for bruk i pågående prosjekter, og danne utgangspunkt for søknader om støtte til mer utdypende prosjekter. Til prosjektet er det knyttet en referansegruppe med representanter fra Barne- og familiedepartementet, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet. SIFO-surveyen ble første gang gjennomført i februar 2005.
SIFO-surveyen skal gå jevnlig, helst hvert år, med en hovedstamme av faste spørsmål. Det er viktig å tenke framover, hvilke tidsserier som vil være informative og sentrale for SIFO’s hovedområder og de andre forbrukerinstitusjonene. SIFO-surveyen speiler og målbærer forbrukernes situasjon, holdninger og vurderinger overfor forbrukerpolitiske myndigheter, og bidrar til at den enkelte forbruker blir mer bevisst sin rolle i markedet.
Forbrukerøkonomi knyttes særlig opp mot gjeldsproblematikk. SIFO har tidligere utført innsamling av data for hurtigstatistikk om husholdningenes økonomiske situasjon. SIFO-surveyen viderefører de beste og mest robuste tidsrekkefølgene, som innebefatter variable som måler betalings- og gjeldsproblematikk, samt husholdningenes forventede evne til å møte uforutsette utgifter. Vi opprettholder muligheten for å skille på husholdsnivå og individnivå.
Forbrukets betydning knyttes opp mot verdier, vurderinger og holdninger folk har til eget og andres forbruk. Er det f.eks. slik at vareoverfloden gjør oss mindre materialistiske? Eller er identitetsskaping og tilhørighet gjennom symbolsk forbruk stadig viktigere?
Forbrukerkompetanse knyttes opp mot hvordan folk i praksis mestrer de nye rammebetingelsene på markedet blant annet som følge av globalisering, deregulering og privatisering av tidligere offentlig styrte forbruksvarer som strøm og telefon. Benyttes de økte valgmulighetene? Eller søker vi etter kompleksitetsreduksjon?
Forbrukermakt knyttes opp mot politisk forbruk og reflektert praksis. Avspeiler forbrukernes praksis deres holdning til f.eks. miljø og etikk, eller er det mismatch mellom holdninger og handlinger? Benytter forbrukerne sin forbrukermakt gjennom boikott og boikott? | 
